Jeg er en veldig dårlig mor. Hør bare her:
- Jeg fødte med keisersnitt.
Akk, alle skikkelige kvinner føder naturlig. Det er best for
mor og barn. Riktignok kunne vi vel ha strøket med begge to, men det
var sikkert egentlig min egen feil at jeg fikk den infeksjonen som
gjorde at det gikk som det gikk.
- Jeg ammet ikke.
Igjen, AKK! Alle skikkelige kvinner ammer til barnet er minst
et år. Selv om jeg var veldig syk og virkelig prøvde, så er det ikke en
god nok unnskyldning. Det er ikke grenser for hvor ille det går med
barn som ikke ammes. De blir mindre intelligente, mer syke pga. mindre
motstandsstoffer, fetere, kort sagt. De går en svært ublid skjebne i
møte. Det MÅ være tilfeldig at tigerungen er en oppegående,
intelligent, nesten aldri syk, blid og fornøyd liten mann.
- Tigerungen begynte hos dagmamma da han var 11 måneder
Siden har han vært i heldagsbarnehage, der han begynte i august 2000.
Nå er han på SFO hele dagen. Det er egentlig rart at det er noe som
helst bånd å snakke om mellom tigerungen og meg. Og det fikk jeg
bekreftet at det ikke er, da jeg for en stund siden leste en artikkel i
Aftenposten, hvor det ble hevdet at barn som gråter når foreldrene går,
gråter fordi de er knyttet til mor og far. Og tigerungen har ikke grått
en tåre, noen gang, når jeg har forlatt ham, noe som vel MÅ skyldes at
han ikke er knyttet til meg.
- Tigerungen ble flyttet til Brasil da han var 3 år
Og la det være sagt med en gang: det var ikke for hans del han
ble flyttet, det var for min del. Han måtte bare være med, enten han
ville eller ikke. Han måtte lære nytt språk, få nye venner, og være på
ny skole, når han ikke var sammen med nanny’en sin. Du snakker om å
sette egne behov før barnets. Det er helt sikkert igjen en tilfeldighet
at han etterhvert trivdes som plommen i egget.
- Han ser en god del på Disney-channel og Cartoon Network
Og det garantert mye mer enn hva som er sunt for ham. For noen
ganger (eller ganske ofte, skal jeg være ærlig) så legger jeg meg rett
og slett på sofaen og sover, skriver litt her eller der, og gjør
voksen-ting. Igjen ofrer jeg meg ikke nok for barnet.
- Han spiller ofte dataspill
Han fikk egen PC da han var 5, og den brukes flittig av en
tigerunge som virkelig liker dataspill. Som over, noen ganger har jeg
lyst til å gjøre ting helt for meg selv, og da spiller han spill.
- Jeg går ikke på ski
og er ellers veldig lite begeistret for en del uteaktiviteter som alle
norske foreldre har et nasjonalt (nasjonalistisk?) ansvar for å holde i
hevd i den oppvoksende slekt. Jeg hater snø, ski og hele vinteren varmt
og inderlig.
- Han er tynt belagt med mannlige rollemodeller
Dessverre har aldri den biologiske far hatt noe med ham å gjøre, og jeg
har vært rimelig tilbakeholdende med å slippe inn menn i livet mitt,
for de kan fort bli borte igjen. Så den lille mannen vokser opp med
bare en mor, og kommer sikkert til å gå en grim fremtid i møte av den
grunn. Med et ekstremt dårlig bilde av hva det vil si å være mann. Det
spiller ingen rolle at kvinner har oppdratt små menn alene til alle
tider, små menn som har vokst opp til å bli flotte store menn.
- Jeg røyker og drikker rødvin
Selvsagt ikke bra at den eneste rollemodellen han har gjør sånt noe
svineri. Ikke nødvendig å si mer om den saken. For eksempel kan jeg
finne på å sitte på kjøkkenet og røyke mens jeg drikker rødvin sammen
med bestevenninnen, mens tigerungen og tigerungen til bestevenninnen
leker på stua på en alminnelig onsdag.
- Jeg blir noen ganger sinna på tigerungen
Og da kjefter jeg på ham. Dessuten er han innvilget svært lite rom for
forhandlinger. Jeg bestemmer det meste. I den tro at det er godt for
ham å ha noenlunde klare grenser, men det er sikkert alldeles feil.
Så oppsummert tror jeg at det nok er slik at det er bare flaks som gjør at tigerungen er blid, glad, klok, snill, hensynsfull, flink med data, flink på skolen. Det er mot alle odds. Så mye galt som jeg gjør, er det egentlig rart han kommer seg opp om morgenen.