|
Senere den kvelden, i Lommedalen
“Ari, hvor er du? Det er så mørkt her.”
“Her er jeg, lille lyzzfontenen miiin.”
“Åh, Ari, hvorfor er alle så slemme mot meg bestandig?”
Snufselyder høres, så smaskelyder.
“Men, kjære deg, hva har zkjedd?”
“Hvordan kunne jeg vite om det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
i Norge? Skal jeg begynne å lese statistikk, eller? Jeg har aldri
opplevd at det er noen forskjell på meg og andre, i hvert fall. Det der
må være feil, tror jeg. Jeg har vært likestilt hele livet, jeg. Eller
var det opphøyet det var? Eller… dette er så vrient.”
*snufs*
“Kjære deg, Lyzfontenen, ikke bry deg om zånt tull, det får bare
zveizen til å falle zammen, og dezzuten blir drakten zkrukkete.
Virkeligheten, den zom finnez der ute, er zå oppzkrytt, at den zkal du
ikke bruke engleenergien på. Jeg har jo vært en fattig, zultende
kunztner. Bruk heller energien på meg du, Lyzet mitt.”
“Og da jeg var på ICA i dag, med begge barna, så alle veldig rart på
meg, selv om jeg oppførte meg som et helt vanlig menneske og til og med
kjøpte melk og brød selv. Hva er det egentlig de synes de kan forlange?
At jeg skulle kjøpe bind også??”
“Zå, zå, zkatten min..”
“Kan jeg noe for at jeg ble født til å være prinsesse, kanskje? Jeg
har jo alltid vært misunnelig på de som har bilselgere og ikke konger
til fedre”
*snufs*
“Kanzkje du zkal zi fra deg den prinzezze-tittelen da, mitt livz lyz?”
Krampegråt og stampende ben høres.
“Men jeg er jo født prinsesse, jeg er født som det alle drømmer om å
være! Jeg vil være prinsesse. Jeg VIL være prinsesse og gå på ball. Du
skal selvsagt få være med, Ari kjære. Bare du lover å holde deg unna
disse bohemene og Anne Kat og Theaterkafeen og sånt.”
“Kjære, jeg har da ikke vært zammen med dem ziden jeg traff deg! Men
du, Lyzfontenen, jeg tenkte kanskje at det ville bli enklere om du ikke
var prinzezze, vi kunne gjøre hva vi ville, fezte når vi ville, røyke
litt også. Om du heter Märtha Behn vil jo alle vite hvem du er,
likevel. Du kan være min muze!”
*snufs*
“Tenk om de glemmer meg? Tenk om jeg ikke får fine kjoler og
invitasjoner til ball? Jeg liiiiker det jo! Jeg vil være på forsiden av
Se&Hør, men bare når jeg synes det er greit. Hvorfor skjønner ikke
alle det?”
“Men… en eller annen za noe om
at det ikke er mulig å få alt her i verden. Jeg huzker bare
ikke hvem det var…”
“Men jeg vil ha alt! Både
prinsesse og kjoler og engleskole og eventyrbøker og
enkeltmannsforetak. Du forstår meg ikke!”
“Jammen, Lyzfontenen dah ….”
“Jeg ringer faaaar jeg. Han skjønner meg. Han passer på prinsessen sin, han.”
“Jammen…”
“Du kan sove på sofaen i natt - du forstår meg ikke. Jeg skulle
aldri ha innlatt meg med en som har innlatt seg med Anne-Kat, den
udannede tøyta. Hun kan jo ikke en gang inviteres på ball uten at vi må
forvente skandale!”
Når vi forlater Lommedalen, høres det en kvinnelig fistelstemme som
har slått nummeret til far i Drammensveien En, og en flaske cognac som
åpnes mens det høres et bekymret zukk fra rommet ved siden av. Så en
mannsstemme:
“Hei, A-K, det er meg.”
— —-?
“Hvem er meg? Ari zelvzagt!”
—- —- ….
“Hva jeg vil? Zkal vi ta en tur på byen? Lyzfontenen er litt kjip i kveld…”
—
“Hva? Har du gifta deg?”
—- —- —- !!
“Det var da trizzzt som faen! Trizt som faen i a’en, til og
med. Det rimte. Kanzkje jeg zkal zkrive poezi… Hva tror
du?”
—- —-
“LER DU AV MEG??!!”
*lyden av telefonrør som slenges på*
(Fortsettelse følger, vil jeg tro)
Iskwew © 4.oktober 2007
|
