Grå novemberhimmel
har flyttet inn
i min sjel

Forsvinn, verden
seil din egen sjø
la mitt smil hvile
la tårenes salt
kjærtegne mitt kinn

La meg ligge i ro
under et lunende teppe
av grå tristhet
gjøre opp regnskapet av
sorger, skuffelser og svik

Unn meg det, verden!

Jeg titter ut når
solen igjen viser
sitt lysende ansikt

Novembermørket
varer aldri evig